Å sove er en stor del av det å være menneske. For å fungere i samfunnet, er det viktig for både mor og barn å få nok søvn. Jeg har alltid vært følsom på søvnen og vi bestemte oss i forkant av fødselen at barnet skulle ligge på eget rom fra dag 1. Nå skal det være sagt at rommet ligger rett ovenfor vårt eget rom, men likevel var det viktig for oss at vi fikk lov til å beholde de "voksnes" soverom som en fribase.
Det at babyen sover på eget rom, er kun en ekstra jobb for foreldrene, som må stå opp av sin egen seng når barnet trenger omsorg. Å unngå samsoving medførte god kvalitetsøvn for både foreldre og barn.
Rommet til fabian ble pusset opp og vi kjøpte inn en grindseng fra ikea (link). I tillegg regnet vi med at det kom til å bli en del nattevåking. Derfor ble den beste stolen i huset parkert på soverommet til ungen.
Selvfølgelig er det en tøff avgjørelse å bestemme seg for et prinsipp om at barnet ikke skal sove i samme seng som foreldrene. Når hormoner og følelser popper som værst, var det ekstra tøfft å ikke ta med seg ungen til de voksnes seng og krype under dynen... Det er tøffest for mamma, som har morsinstinktet prentet i pannen fra dag 1.
Likevel er jeg veldig glad for vår avgjørelse på å unngå samsoving. Som nybakt familie er det viktig å ta hensyn til Far som også trenger søvn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar